Fra prinsipper til praksis
Skrevet av: Anna Lene R. Uggerud – nosework-instruktør og -dommer klasse 1, 2 og 3
Alle som har gått nybegynnerkurs i nosework eller lest litt om sporten, har fått med seg at hovedprinsippene i nosework er at det skal være en trygg, morsom og rettferdig søksaktivitet for alle hunder. Tillit, motivasjon, iver og glede skal stå i fokus, men hvordan kan dette se ut i praksis? Nosework er ikke bare en søkssport, men også en egen treningsform og filosofi, og det skal synes i all nosework-aktivitet! Å praktisere nosework er mye mer enn å kunne finne en, to eller tre forskjellige eteriske oljer, og det vil jeg nå utdype nærmere.
EN AKTIVITET UTEN KRAV
Først og fremst er det viktig at vi som førere alltid er tro mot følgende grunnpilar: Nosework skal være en aktivitet uten krav fra oss tobeinte. Vi må ha tillit til hundens luktesans og evne til å løse oppgaver, og stole på hunden! I praksis betyr det blant annet at vi aldri skal kreve en bestemt markering, men bestrebe oss på å bli så gode vi kan på å lese hundens søksatferd, og hvilke atferdsendringer den har idet den gjør funn. Det kan være mange grunner til at hundens funnatferd i et søk er annerledes enn vanlig (varme, plassmangel, utilgjengelighet m.m.), og i nosework skal mennesket tilpasse atferden sin til hunden – ikke motsatt.
Ingen tvil om at Luna, Helmer og Solan har funnet STORE ting! Gode eksempler på naturlig funnatferd som levner liten tvil om at jakta er over!
EN AKTIVITET UTEN STYRING
Det er viktig at vi også alltid husker følgende: Nosework skal være en aktivitet uten styring fra oss tobeinte – derimot skal hundene ha valgfrihet. Vi skal legge til rette søkene for at de ulike hundene kan lykkes, bidra underveis til at de føler mestring i søket, og ut over det la hundene få arbeide selvstendig på en måte som er naturlig for den enkelte hund. Selv om fører skal svare på hundens signaler gjennom å bekrefte, noen ganger veilede, og kanskje til og med foreslå, er det ikke ønskelig at hundene må be om hjelp. Da er det en eller flere ting ved søket som er for vanskelig. Det betyr i praksis at alle hundene på ei trening ikke skal ta de samme søkene, ta søkene på samme måte, eller samme antall søk. Kvalitet er viktigere enn kvantitet! Hundene er på ulike nivåer, og må få utfordringer deretter.
BELØNNINGEN ER SENTRAL
I nosework forholder vi oss kun til prinsipper for positiv hundetrening, med fokus på å belønne. Vi må aldri begynne å slurve med timing, plassering og varighet av belønningen! Det er viktig at belønningen kommer idet hunden skjønner at den har gjort funn, og så nære utlegget som mulig. Det hjelper hunden til å forstå at det er duften og det å finne den som belønner, og ikke det å sette seg, snurre, krafse o.s.v. Dette er jo bare en markeringsatferd hundene har tatt i bruk fordi vi tobeinte har vært for sene med belønningen, og de derfor må fortelle oss med store bokstaver at de har funnet! Når vi over tid venter med å belønne hundene til vi ser denne markeringsatferden, oppfatter hundene at det er denne atferden de blir belønnet for, og ikke selve funnet. Faren med dette er at de kan bruke denne markeringsatferden til å avslutte søket og utløse belønningen sin, også uten å være ved duftkilden. Dette kan f.eks. skje hvis søket er for vanskelig, miljøet er ubehagelig, eller fører oppfører seg “unormalt” p.g.a. stress.
Når belønningen er så god at man nesten ikke kan få nok! Da er det ingen sak for Isac, Harry og Huldra å beholde topp motivasjon foran neste søk!
HVA MED LØNNSØKNING?
Hver belønning er en investering i neste søk, i form av å holde motivasjonen oppe. Husk derfor at du aldri må redusere hundens “lønn”, selv om du med din menneskelige tankegang, anser oppgaven som enkel. Vi tobeinte blir heller ikke direkte motiverte til å yte maks på jobb, hvis lønna vår skulle reduseres for de arbeidsoppgavene vi har blitt flinkest til! Og å unndra belønning fordi vi ikke er fornøyde med hunden, er nærmest en dødssynd i nosework – hunden skal alltid belønnes for innsatsen! Lønnsøkning sier vi derimot ja takk til! Det kan f.eks. være veldig smart å øke belønningen litt for hvert funn i et søk med flere utlegg, for å øke verdien på det hundene skal søke videre etter, og opprettholde motivasjonen for å søke videre og ha utholdenhet.
SKYLD ALDRI PÅ HUNDEN!
Hunden gjør så godt den kan, ut fra de forutsetningene vi har gitt den. I praksis betyr dette at når et søk mislykkes, må vi førere går i oss selv og reflektere over hva vi har gjort/ikke gjort, som forklarer at søket ikke lyktes. Det kan blant annet skyldes at vi ikke har gitt hunden nok erfaringer med de søksferdighetene søket krevde, at duften ikke er godt nok innlært, at duftspredningen ble for vanskelig i forhold til hva hunden har erfaring med, eller at miljøet ble for krevende. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som forklarer at søket ikke gikk som vi hadde tenkt. Ikke rent sjelden er det vi førere som direkte ødelegger for hundene, ved å stå i veien for dem, trekke dem bort fra duft, ikke respondere på funnatferd o.s.v.
En periode hadde Åsnes og Omegn Hundeklubb en “klubbkatt” på området sitt. Ikke sjelden sto den og betraktet hunder på kurs. Her sjekker den faktisk et bjørkeutlegg i ei takrenne! Kanskje hadde vi førere hatt godt av om hundene våre oppførte seg som katter iblant? Var litt mer illojale og viste tydelig misnøye, når vi tobeinte ikke helt holder mål? 😉
ALLE HUNDER OG FØRERE SKAL IKKE KONKURRERE
Hundene skal være trygge på oss tobeinte som førere, og kunne ha tillit til at vi aldri utsetter dem for fare, ubehag, eller for vanskelige søk og/eller miljøer som ikke medfører mestring. Det betyr at alle hunder ikke skal konkurrere. Alle hunder skal heller ikke gå opp til merkeprøver eller LGT-er. Alle hunder skal ikke engang delta på fellestreninger i en klubb. Kanskje aldri – eller kanskje bare ikke enda. Man skal tilpasse til ulike fysiske og mentale utfordringer så godt det lar seg gjøre, også på konkurranser og prøver, men det er en grense for alt. Dersom hunden, tross tilpasninger, ikke har det gøy eller ser ut til å finne noen glede ved søkene, så er man på kant med hva nosework skal være.
MEN ALLE HUNDER OG FØRERE KAN HOLDE PÅ MED NOSEWORK!
Hjemme, på privat basis, på treninger og på de fleste kurs derimot, kan man tilpasse så mye man vil! Der er det ikke noe regelverk som hindrer oss i å gjøre det lille ekstra, som kan få nosework til å bli den beste aktiviteten i verden for hunden! Og der er vi tilbake til noseworkens opprinnelse, og det som virkelig skiller nosework fra alle andre hundesporter! Derfor er det ytterst viktig at noseworkmiljøet på alle nivåer i Norge, ikke har for mye oppmerksomhet på konkurranser og prøver, men begynner å sette mer fokus på nosework som aktiviseringsform – på en måte som alle kan være med på, uavhengig av utfordringer og bosted. Helt konkret tenker jeg her på kompetanseheving både live og digitalt, romslige online-utfordringer som kan tilpasses av den enkelte, kreative aktiviteter (rebusløype, natursti m.m.) som kan bedrives over alt o.s.v. Det viktige er at hund og fører får utvikle seg i sitt tempo, og ha det moro sammen! Mye av dette kan også premieres, slik at man kan få et bevis på det man har oppnådd, selv om man ikke deltar på konkurranser eller prøver
Tre eksempler på hunder der nosework har utgjort en forskjell: King charles spanielen Vega som er miljøberørt, men har stor glede av nosework som aktiviseringsform – hjemme og i nærmiljøet. Landseeren Lizzie som hadde en dårlig start på livet, men fikk et godt hjem og gjenvinner selvtilliten gjennom bl.a. nosework. Den dansk-svenske gårdshunden Bastian som er en forsiktig herremann som trenger tid, men har en fører som lar ham utvikle seg i sitt tempo, og kose seg med treninger.
DET ER INGEN TING SOM HASTER
I nosework kan man med fordel la roen senke seg. Ikke ha det travelt med innlæringen av f.eks. duftene, da det legger press på hunden. Å bygge en solid grunnmur lønner seg også i nosework, og målet er en trygg, morsom og rettferdig aktivitet for hunden. I praksis betyr dette også at man skal gi seg på topp i hver treningsøkt, om det så er etter det første søket. Det er veldig fristende å bare søke litt til og litt til når man har lykkes, men man ender da gjerne opp med å måtte gi seg på nedadgående kurve. Det er ingen god motivasjon foran neste trening.
ER DET TIDEN SOM TELLER?
Jeg kommer heller ikke utenom å nevne tidsbruk i søk. Før var deltagerne i konkurranser mer enn fornøyde når de hadde klart 100 poeng, mens nå har det blitt mye fokus på tidsbruken. Dette sier selvfølgelig noe om at nivået i landet har økt, og at førerne dermed legger lista høyere, men det sier også noe om at vi kanskje beveger oss litt bort fra det nosework er ment å være. Det er en grunn til at tidsbruken er det siste deltagerne rangeres etter i konkurranser, og dermed bør den heller ikke få for mye fokus. Lav tidsbruk fordi man stoler på hunden, kontra det motsatte, er selvfølgelig bare positivt, men vi må huske på at det kan være andre grunner til høyere tidsbruk, enn manglende erfaring eller for svakt samarbeid mellom hund og fører. Ulike raser og hunder har forskjellig arbeidstempo og ulike søksmønstre, og tidsbruken sier dermed ikke alt om kvaliteten på søksarbeidet. Derfor synes jeg dommer-utmerkelser i konkurranser som f.eks. “Beste samarbeid” og “Dommerens favoritt”, er et positivt innslag. De gir mulighet for å belønne og trekke fram viktige verdier i nosework, som ikke kan måles i tall!
Teodor og føreren hans ble “Dommerens favoritt” på en konkurranse i 2023. Det skyldtes et godt samarbeid: Fører stolte på Teodor, ga gode belønninger, og motiverte ekstra foran det momentet ekvipasjen opplevde som mest krevende. Det resulterte i en tilfreds hund med god mestringsfølelse!
